Håndballigaer og -turneringer: En guide

Håndball er en idrett som spilles mange steder i verden, men populariteten er definitivt størst i europeiske nasjoner som de skandinaviske landene, Tyskland, Frankrike og Øst-Europa. Her har klubbene massiv støtte, og det møter også tusenvis av tilskuere opp til kampene.

For å gi deg en større og bredere forståelse av sporten har Mr Green laget denne guiden som tar en nærmere titt på de største og viktigste ligaene, turneringene og mesterskapene, for eksempel den tyske Bundesligaen, EHF Champions League, EHF Cup, VM, OL og vår egen Eliteserien i håndball.

Om håndball: Regler, format og statistikk

Hvis du er deg forvirret over håndballreglene er det ingen grunn til bekymring. Nedenfor har vi laget en oppsummering av de viktigste spillereglene.

• Håndball er en innendørsidrett og spilles på en bane som måler 40 x 20 meter. Målene er tre meter brede og to meter hø
• Hvert lag har syv spillere på banen samtidig, inkludert én keeper.
• En håndballkamp varer i én time, oppdelt i to omganger på 30 minutter.
• Spillere kan ikke løpe med ballen i hendene (uten å stusse) i mer enn tre skritt.
• Utespillere kan ikke berøre målfeltet mens de er i kontakt med ballen.

Håndball er kanskje ikke verdens mest populære sport, så du blir kanskje overrasket over å høre at idretten ble spilt for første gang i Danmark sent på 1800-tallet. Oversikter anslår at det i dag finnes ca. 27 millioner organiserte håndballspillere i verden.

I de kommende avsnittene ser vi på verdens mest populære håndballturneringer og gir deg informasjon som forhåpentligvis vil være med på å forbedre din betting.

Bundesliga

Den tyske Bundesligaen er utvilsomt den mest populære ligaen i (håndball)verden, og i 2018/2019-sesongen ble Bundesliga-kampene i gjennomsnitt sett av 4800 tilskuere. Sesongens høyeste publikumstall var i kampen mellom Rhein-Neckar Löwen og SG Flensburg-Handewitt (13 200).

Bundesligaen er en av verdens fire helprofesjonelle ligaer. De andre tre er Championnat de France de handball i Frankrike, Liga ASOBAL i Spania, og Herre Håndbold Ligaen i Danmark.

Bundesligaen er kun én av fire helprofesjonelle ligaer i verden. De andre tre er den danske, spanske og franske ligaen.

Tyskland pleier også å toppe den europeiske klubbrankingen (bestemmes via EHF-koeffisienter). Mellom 2010 og 2019 var Tyskland ikledd «førertrøyen», men er altså for nylig forbigått av Spania.

Selv om den tyske Bundesligaen for herrer er verdens mest populære opplever ikke den tyske kvinnehåndballen samme popularitet, og den kvinnelige Bundesligaen er kun rangert som Europas syvende største liga. Her er det Ungarn som fører den europeiske klubbrankingen foran ligaene i Romania, Russland, Danmark, Frankrike og Norge.

Bundesligaen består av 18 lag som spiller mot hverandre to ganger (hjemme og borte). De to dårligste lagene når sesongen er ferdigspilt rykker ned til 2. Bundesliga og erstattes av de to beste lagene fra nivå to. En seier belønnes med to poeng, uavgjort gir ett poeng, mens tap ikke gir poeng.

Bundesliga-sesongen løper altså over 34 kamper i round-robin format, der hvert lag spiller mot alle andre lag i ligaen to ganger (hjemme og borte). Det spilles ingen form for sluttspill i Bundesligaen for håndball.

De to beste lagene kvalifiserer seg til neste sesongs EHF Champions League, mens lagene fra plass tre til plass fem får en plass i EHF-cupen. Antall tildelte plasser kan endres dersom et tysk lag vinner en av de europeiske turneringene i den pågående sesongen. Laget som vinner den europeiske turneringen er garantert en plass i den aktuelle turneringen, også selv om de egentlig ikke er kvalifisert gjennom plasseringen deres i Bundesligaen.

Selv om en nasjonal håndballiga hadde eksistert i Tyskland i lengre tid ble Bundesligaen først opprettet i forkant av 1966/1967-sesongen. I de første årene var ligaen delt opp i to avdelinger, én i nord og én i sør.

I 1977 besluttet man å slå sammen de to avdelingene til én liga bestående av 18 lag. 2. Bundesliga fikk sitt navn i 1981, samtidig som Regionalligaen ble til den tyske håndballens tredje nivå.

I lang tid så hadde VfL Gummersbach flest ligatitler, med hele 12 seiere. Men i 2007 så vant THW Kiel sin 13. tittel og ble dermed mestvinnende klubb i Tyskland. Gummersbach holder imidlertid stadig fast i rekorden som mestvinnende tyske klubb i Europa (med fem EHF-mesterliga-titler). THW Kiel ligger to bak, med tre titler, samme antall som SC Magdeburg. I 2019 så holder SG Flensburg-Handewitt på tittelen som ligamestere etter de slo Kiel i finalen.

Likevel, det er Kiel som har vært den dominerende klubben siden årtusenskiftet. På 00-tallet vant klubben syv av ti tyske mesterskap, mye takket være Nikola Karabatic. Også i starten på av 2010-tallet har klubben vært en maktfaktor med spillere som Daniel Narcisse og Domogoj Duvnjak i troppen. I de seneste fire årene har Kiel imidlertid måtte se sine to tøffeste konkurrenter stikke av med titlene. Rhein-Neckar Löwen vant Bundesligaen i 2016 og 2017, mens rivalene fra Flensburg-Handewitt ble mestre i 2018 og 2019.

Bundesligaen er også unik i den forstand at mange av de beste lagene ikke kommer fra store, tyske byer. I motsetning til i fotball, hvor mange av toppklubbene holder til i storbyene, kommer de fleste av Bundesliga-lagene i håndball fra relativt små byer. Kiel har eksempelvis «kun» 246 000 innbyggere, Flensburg har 85 000 mens Gummersbach og Grosswallstadt har henholdsvis 51 000 og bare 4116 innbyggere. Av den grunn er det også viktig at du ikke «ser deg blind» på storbylagene når du snekrer sammen din betting-strategi.

EHF Champions League

Europas gjeveste klubbturnering heter EHF Champions League.

Turneringen ligner på Champions League som du kjenner den fra fotballen, altså hvor de beste lagene fra de europeiske ligaene møtes til midtuke- og helgekamper i løpet av sesongen.

VELUX har vært hovedsponsor for turneringen siden 2010/2011-sesongen, og turneringens offisielle navn er derfor VELUX EHF Champions League. Semifinaler og finaler spilles hvert år i et Final 4-stevne over en helg («VELUX EHF FINAL4») i Køln.

Vinneren i hver av de 27 europeiske håndballigaene kan kvalifisere seg til den kommende sesongens Champions League-turnering. For at turneringen skal holde så høy kvalitet som mulig har imidlertid EHF besluttet at opptil tre lag fra samme nasjon kan delta i EHF Champions League, og dette betyr dermed at det ikke er plass til vinneren fra samtlige ligaer. Plassene tildeles på grunnlag av EHF-koeffisient, media- og publikumsinteresse, fasiliteter og lignende.

Det spilles fire innledende grupper i Champions League. Gruppe A og gruppe B består av åtte lag, mens det i gruppe C og gruppe D deltar seks lag. Vinnerne av gruppe A og B går direkte til kvartfinalen, mens lagene på plass to til seks spiller åttendedelsfinaler. I disse inngår også to lag fra gruppe C og D (vinnerne og toerne i gruppe C og D spiller mot hverandre i playoff-kamper for å avgjøre hvilke to lag som får plass i 8-delsfinalen). Det er relevant å bemerke at åttendedelsfinalen i EHF Champions League «kun» består av 12 lag.

De eneste kampene hvor lagene ikke møtes hjemme og borte er semifinalene, bronsefinalen og finalen (som alle avvikles under Final 4-helgen).

EHF Champions League har en lang historie og er en prestisjefylt turnering i europeisk klubbhåndball. Turneringen ble første gang arrangert i 1956 og gikk da under navnet European Cup (serievinnercupen) inntil den fikk nytt navn og nytt format i 1993.

Serievinnercupen ble i sin første utgave vunnet av tsjekkiske Dukla Praha, og turneringen hadde nesten utelukkende vinnere fra Tyskland, Sverige, Tsjekkoslovakia, Romania, Sovjetunionen og Jugoslavia frem til 1990-tallet.

Barcelonas triumf i 1991 var starten på en ny æra, og etter at turneringen fikk nytt navn og nytt format i forbindelse med 93/94-sesongen vant spanske lag Champions League de åtte påfølgende sesongene. I tillegg til Barcelona har både Portland San Antonio, TEKA Santander og Bidasoa sørget for at Champions League-trofeet ble løftet av spanske lag.

Barcelonas suksess fortsatte etter årtusenskiftet, og selv om den spanske storheten (del av FC Barcelona) ikke har vært like overlegen i løpet av de seneste 10-15 årene er klubben likevel den som har vunnet flest Champions League-titler i historien (ni).

Nummer to på listen er tyske Gummersbach med sine fem titler, men den siste triumfen kom tilbake i 1983. THW Kiel vant turneringen i 2007, 2010 og 2012 og var med det del av den tyske CL-renessansen hvor tyske lag vant fire av fem titler i disse årene (HSV Hamburg og Flensburg-Handewitt vant de to andre sesongene). 

I løpet av de seneste årene har Vardar Skopje blitt en maktfaktor innenfor klubbhåndballen, og nord-makedonerne vant turneringen i både 2017 og 2019 (4. plass i 2018). Lag fra Øst-Europa har igjen fått flere slagkraftige lag og dette er en faktor du bør ha med i overveielsene når du beslutter deg for hvilken håndball-betting-strategi du ønsker å følge.

EHF CUP

EHF-cupen er den nest gjeveste turneringen i europeisk klubbhåndball.

De beste klubbene i de lavere rangerte nasjonene, samt de nest beste lagene i de best rangerte ligaene, deltar i EHF-cupen. Formatet ligner i bunn og grunn på det som benyttes i Europaligaen i fotball, og turneringen har vært dominert av tyske klubber det siste tiåret. Faktisk har en klubb fra Bundesligaen vunnet turneringen 15 av de 16 siste gangene og totalt har tyske lag vunnet EHF-cupen 24 ganger. Klubber fra andre land har sammenlagt vunnet turneringen 14 ganger.

EHF-cupen består av tre nivåer: Kvalifiseringen, gruppespillet og cup-rundene.

Totalt starter 64 lag i turneringens kvalifiseringsrunder, 32 av disse går inn i første kvalifiseringsrunde, og de 16 vinnerne herfra møter ytterligere 16 lag i andre kvalifiseringsrunde. De 16 vinnerne fra andre kvalifiseringsrunde møter de 16 høyest rangerte lagene (typisk fra land som Tyskland, Danmark, Frankrike og Spania) i den tredje og siste kvalifiseringsrunden. Alle kvalifiseringskampene spilles som utslagskamper hvor de to lagene møter hverandre hjemme og borte.

De 16 vinnerne fra tredje kvalifiseringsrunde trekkes deretter inn i fire grupper med fire lag i hver. Lagene i hver av gruppene møter hverandre hjemme og borte før vinneren av hver gruppe, samt de tre beste toerne, spiller seg videre til kvartfinalene.

På samme måte som i Champions League avvikles semifinalene og finalen som et Final 4-arrangement på ett av de deltakende lagenes hjemmebane. Dersom Final 4-arrangøren går videre fra deres gruppe kvalifiserer de seg automatisk til semifinalene (Final 4). Da kun de tre beste toerne avanserer til kvartfinalene spilles disse med seks lag som møtes i tre kvartfinaler. Vinnerne utgjør de tre øvrige Final 4-deltakerne.

Final 4 spilles som sagt over en helg med semifinaler på lørdag og bronsefinale/finale søndag.

Det er en kjempefordel å arrangere Final 4-stevnet. I tre av de fire siste sesongene er det arrangørklubben som har stukket av med EHF Cup-tittelen.

Turneringen ble opprettet i 1981 og ble spilt som en utslagsturnering (cup-runder med hjemme- og bortekamp) helt frem til 2012. Da ble EHF-cupen og EHF Cupwinner´s Cup slått sammen til én turnering, og i den nye utgaven inkluderte man altså et gruppespill.

Selv om turneringen igjennom historien har vært dominert av tyske klubber er det ingen lag som har vunnet EHF-cupen mer enn fire ganger. I de seneste årene har både Frisch Auf Göppingen og THW Kiel vunnet turneringen.

Vfl Gummersbach, som for øvrig har hatt enorm europeisk suksess tidligere, var den første klubben som vant EHF-cupen da de slo Zeljeznicar fra Sarajevo i finalen i 1982. 

Verdensmesterskapet i håndball

VM i håndball spilles annet hvert år og er det ypperste innenfor internasjonal håndball på landslagsnivå – både for herrer og kvinner.

Hvert mesterskap arrangeres i ett eller flere land, i 2019 var Danmark vertsskap for herrene og Japan arrangerer VM for kvinner senere i år. Frankrike har vunnet VM for herrer seks ganger, flest av samtlige nasjoner.

En nasjon kan kvalifisere seg til et VM i håndball på flere måter. Vertsnasjonen(e) tildeles automatisk en plass, det samme gjør de regjerende verdensmestrene sammen med vinneren av det seneste europamesterskapet samt de beste lagene i Afrika, Asia og Pan-Amerika. De øvrige europeiske plassene kjempes det om i en separat VM-kvalifisering i Europa. Det internasjonale håndballforbundet har også mulighet for å tildele ett eller flere wild-cards. VM-turneringen har inntil 2019 bestått av 24 lag, men antallet økes til 32 lag fra og med mesterskapene i 2021.

I de seneste utgavene har lagene blitt trukket i fire grupper á seks lag hvor lagene møter hverandre én gang hver i det innledende gruppespillet. De tre beste lagene fra gruppene går deretter videre til hovedrunden som består av to grupper med seks lag (tre lag fra to av gruppene i innledende slås sammen).

De to beste lagene fra hver av gruppene i hovedrunden avanserer til semifinalene.

Lagene som ikke kvalifiserer seg til hovedrunden spiller videre i «President´s Cup» for å avgjøre den endelige rangeringen i verdensmesterskapet. Etter det innledende gruppespillet møtes de fire dårligste lagene i en mini-turnering for å spille om plassene 21 til 24. De fire lagene på femteplass i det innledende gruppespillet kjemper om 17. til. 20. plassene mens lagene som endte på fjerdeplass i gruppespillet fordeler posisjonene fra 13. til 16. plass seg imellom.

Historiens første verdensmesterskap i håndball gikk av stabelen i Tyskland i 1938, og her var det hjemmenasjonen som vant VM-tittelen kort tid før utbruddet av andre verdenskrig. På grunn av krigen ble det neste verdensmesterskapet først spilt 16 år senere da Sverige arrangerte – og vant – turneringen. 

Fire år senere ble det igjen spilt VM i håndball før turneringen gikk over til treårs-intervaller frem til 1970. Deretter ble turneringen, frem til 1993, spilt med fire års mellomrom. Siden 1993 har VM i håndball blitt arrangert hvert andre år.

VM har i alle år blitt dominert av de europeiske nasjonene, og det var først i 2015 at et ikke-europeisk land tok en medalje da Qatar (vertsnasjon) vant bronsemedaljene.

Frankrike er nasjonen med flest VM-gull (seks), og franskmennene vant VM i både 2009, 2011, 2015 og 2017. Danmark vant sitt første gull i mesterskapet på hjemmebane (arrangert sammen med Tyskland) i 2019. Dette var første gang i VM-historien at vertskapet var delt, men arrangementet ble en stor suksess og mange ser derfor frem til VM i Polen og Sverige i 2023. Mesterskapet i 2021 skal for øvrig arrangeres i Egypt.

OL i håndball

Håndball har vært spilt i ulike OL-formater gjennom historien. Da sporten stod på programmet første gang i 1936 ble det spilt utendørs, men utendørs-håndballen ble senere droppet før sporten kom tilbake som en demonstrasjonsgren i 1952. Håndball (innendørs) for menn ble deretter introdusert på OL-programmet i 1972, før kvinnene fulgte etter i 1976. Sporten har vært en del av programmet siden den gang.

Under OL i 2020 kommer håndballturneringene for kvinner og menn til å bestå av 12 lag hver. De deltakende nasjonene består av vertsnasjonen (Japan), vinnerne av verdensmesterskapene, de Pan-Amerikanske lekene, de asiatiske mesterskapene, de afrikanske mesterskapene, vinnerne av europamesterskapene og seks lag som finnes gjennom kvalifiseringsturneringer arrangert av Det internasjonale håndballforbundet. 

Turneringene består av et gruppespill før de åtte beste lagene for henholdsvis menn og kvinner møtes i kvartfinaler, semifinaler og finaler.

Overraskende nok er det ingen nasjoner som har dominert i OL. På herresiden har det totalt vært ni forskjellige gullmedaljevinnere og fire nasjoner (Frankrike, Sovjetunionen, Kroatia og Jugoslavia) har vunnet to gull.

For kvinnene er bildet ganske likt, men Danmarks tre gull på rad mellom 1996 og 2004 gjør at danskene har flest gull på kvinnesiden. 

I herrenes finale i 2016 vant Danmark, med Mikkel Hansen som bærebjelke, et tett oppgjør mot Frankrike. Kvinnenes finale ble vunnet av Russland. Også her måtte Frankrike ta til takke med sølvmedaljer.

Eliteserien i håndball

Selv om den norske Eliteserien ikke er blant de største ligaene i Europa er et Eliteserie-gull det gjeveste en herre- eller kvinnespiller kan vinne på klubbsiden i Norge. Ligaen heter i dag REMA 1000-ligaen, men har tidligere også blitt omtalt som Gildeserien, Postenligaen og GRUNDIGligaen

Etter å ha vært spill som et alminnelig seriesystem, hvor hvert lag møter hverandre hjemme og borte mellom 1997 og 2004, har Eliteserien siden den gang også inkludert et sluttspill.

Det er vinneren av sluttspillet som får (hvis EHF-seedingen er god nok) Norges plass i Champions League, og for de fleste lagene vil sluttspillet derfor være det mest prestisjetunge å vinne.

Ligaen, både for menn og kvinner, består av 12 lag. Til sluttspillet går de åtte beste lagene videre til kvartfinaler hvor serievinneren får lov til å velge motstand i kvartfinalen (mellom lag 5 og 8). Deretter går turen videre til nummer to og tre, før fjerdeplassen møter det siste laget som fremdeles ikke er valgt.

Både kvartfinaler, semifinaler og finaler spilles i best av 5-serier, hvilket betyr at det først finnes en vinner når ett av lagene har vunnet tre kamper. Det best plasserte laget fra grunnspillet har alltid hjemmebanefordel hvis en femte kamp blir nødvendig.

På herresiden ble Eliteserien frem til årtusenskiftet i perioder dominert av klubber som Oppsal, Fredensborg, Stavanger IF og Sandefjord. Siden slutten av 2000-tallet har hegemoniet imidlertid blitt overtatt av Elverum, og klubben har vunnet sluttspillet de seneste åtte sesongene (ved tre anledninger også grunnspillet).

På kvinnesiden har det siden 1990/1991-sesongen kun vært syv vinnere: Larvik (19), Bækkelaget (3), Byåsen (2), Gjerpen (2), Våg Vipers (2) og Nordstrand (1).